Ny historie! Burn

Tenkte jeg skulle begynne på en historie som jeg har en disposisjon klar for. Jeg har skrevet opp mange idéer og sånn, så denne historien kommer til å bli skrevet mye på. Beklager for at den forrige historien gikk så tregt forover. Jeg manglet rett og slett motivasjon. Derfor hadde det vært utrolig fint om du kunne kommentert, likt, delt eller fortalt en venn om bloggen. Det gir meg motivasjon til å skrive. Å ha mindre enn 10 sidevisninger per dag derimot, gjør ikke. Jeg føler rett og slett at jeg sitter og skriver til meg selv. Takk på forhånd om du hjelper meg med å få opp motivasjonen og holde den der!

Nelmaa <3 http://im-wallflow3r.tumblr.com/ FOLLOW ME ON TUMBLR

-Meg :)

Gotta love grandmas

Jeg fant disse tre bildene når jeg lette etter et bilde som passa til del 4. Syns de er utrolig morsomme så jeg tenkte jeg skulle dele de med dere :)

FunSubstance.com - Endless Entertainment & Humor

//Bestemor som strikka et skjerf av nudler//

seafoam green submarines | via Tumblr

//Bare jeg som har det sånn? Haha//

FunSubstance.com - Endless Entertainment & Humor

//Bestemor som passer på barnebarnet sitt haha//

-Kaia :)

3 - Upside Down

"Er det bare jeg som ikke syns jeg ikke kan synge? Du oppfører deg som musikklæreren vår jo," sa jeg. "Ja. Du har en utrolig fin stemme. Bom basta. Nå skal vi finne noe du kan ha på deg på konserten!" sa Sandra.

Etter to lange timer med ekstrem shopping hadde jeg kjøpt meg mer enn noe å ha på meg på konserten for å si det sånn. Jeg hadde husket å kjøpe brus til Kriss som nå var på vei hit for å hente meg.


*Hjemme*
"Kom og spis middag gullungene mine!" ropte mamma fra kjøkkenet. "Mamma, jeg er fjorten..." sa jeg. "Og jeg er sytten..." sa Kriss. "Dere er fortsatt gullungene mine," sa mamma. Jeg og Kriss sukket og satte oss ved middagsbordet. "Så... Har det skjedd noe spennende i dag da?" spurte pappa. "Nei..." svarte Kriss med munnen full av taco.
Put me in your belly | via Tumblr"Æsj, det der er ekkelt," sa jeg og skar en grimase. "Jeg må synge på den årlige konserten som musikklæreren min er så begeistra over," sa jeg. "Å, så flott! Når er den?" spurte mamma som plutselig var oppe i hundre. "I morgen klokka sju på skolen," svarte jeg med masse taco i munnen. "Søsken asså..." sa pappa og ristet på hodet. "Det må vi komme å se på. Lille jenta mi skal holde en konsert!" sa mamma som fortsatt ikke hadde skjønt at jeg ikke lenger var åtte år gammel. "Mamma, jeg er fjorten. Og jeg skal ikke holde konserten, det er hele klassen," sa jeg. "Uansett. Jeg må filme det! Vet du hvor videokameraet vårt er?" spurte mamma pappa. Sånn fortsatte middagen helt til vi ble ferdige og jeg gikk opp for å gjøre litt lekser, og så sove.
*Etter skolen neste dag* (Sorry for mye hopping, kommer ikke på så mye)
Jeg var endelig hjemme etter enda en kjedelig dag på skolen. Nå må jeg få i meg noe mat før jeg drar på generalprøven. Jeg gikk ned på kjøkkenet og spiste en taco fra i går. Jeg så at klokka var fem på fem, så jeg tok mobilen min og løp ut døra. Etter noen få minutter var jeg fremme, og så musikklæreren min vinke meg til han. Jeg gikk bort til scenen som var mye større enn i fjor. Da var det bare et stort teppe, men nå er det en ordentlig scene, en sånn svart en. "Du kommer akkurat i tide. Det var mange som nekta å spille og synge, så det bare deg, Hannah på piano, Krister på trommer, Kristina på bass og Espen på gitar, okei? Bare gå opp på scenen og begynn å syng med en gang. Det henger en lapp på mikrofonen med rekkefølgen på sangene. Lykke til!" sa han og forsvant. Jeg gikk opp på scenen som må være minst en og en halv meter høy. Jeg trodde dette var en liten konsert for klassen vår og familiene våres jeg... "En! To! Tre! Fire!" ropte Krister og alle begynte å spille. Jeg sang og gikk litt rundt på scenen for å ikke være for akward. Når vi var ferdige sto musikklæreren som forresten heter John, han sto med tårer i øynene. "Det var fantastisk. Dere er skapt for dette. Dette må vi gjøre mye oftere! Jeg er så glad for at jeg inviterte hele skolen i år," sa han. "HELE SKOLEN? 1. til 10. klasse?!" spurte jeg som var i sjokk. "Jupp, men det går sikkert kjempefint. Nå kan dere dra igjen. Vi ses i morgen på konserten," sa han og forsvant igjen. Jeg subbet hjemover og når jeg kom jeg kasta jeg meg ned i senga.
Hvordan skal jeg tørre å synge foran hundrevis av folk? Vi er hundre elever i hver klasse, det betyr at det blir tusen elever. Pluss familie og lærere og sånn, og da blir det minst tre tusen folk som skal se på. Herregud! Tenk om jeg besvimer på scenen? Tenk så flaut det hadde vært. Skal jeg droppe ut?

 Sorry for enda en kjedelig del. Tror det blir mer spennende i neste for da kommer en liten overraskelse ;) Hva syns dere så langt?
-Kaia :)

2 - Upside Down

"Du tuller med meg nå? Jeg kan ikke synge," sa jeg. "Jo, det kan du. Vent litt," sa han og gikk. Jeg hørte at han fortalte resten av klassen at de kunne dra hjem. Hva er det han pønsker på nå? Skal han bruke resten av timen på å få meg til å synge? Han kom inn igjen. "Kan du gå inn i boksen?" spurte han. Jeg sukka og gikk inn. "Kan du teksten til Heart Attack?" spurte han og jeg nikket. "Fint, da skrur jeg på den og så synger du til, okei?" Jeg nikket igjen. Jeg tok på meg headsettet og stelte meg foran mikrofonen og så starta sangen. Tenk om jeg ikke klarer de høye tonene? Det blir utrolig flaut.


"Det var helt utrolig! Jeg vet ikke hva jeg skal si... Du får utsatt alle leksene du har til neste uke for du skal pugge sangtekster de neste dagene!" sa han og ga meg en haug med ark. "I morgen må du komme på skolen klokka fem for da skal du ha generalprøve før konserten som er om to dager. Da skal du synge den, den, den, den, den og den," sa han og dro frem de arkene jeg skulle synge i morgen. "Okei... Kan jeg gå nå eller?" spurte jeg og han nikket. "Hade!" sa jeg og satte kursen hjem. Herregud. Jeg kan da ikke synge foran hele skolen og familien dems. Jeg klarer så vidt å holde en presentasjon for klassen min uten å svime av. Hvordan skal dette gå?

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å kaste meg i senga og gruble over om jeg skulle late som om jeg var syk i morgen og dagen etter. Jeg klarer ikke stå foran masse folk uten å svime av eller glemme å puste eller noe sånt. Jeg vil ikke skuffe bestemor heller. Hun sa alltid at jeg ikke skulle løpe fra frykten min, men møte den og overvinne den. Jeg lovte bestemor å aldri løpe fra frykten min rett før hun døde for snart et år siden. Nei, vet du hva Andrea, mann deg opp. Dette klarer du.

Very pretty room dream room

Jeg tok opp arkene og leste gjennom tittelen på alle. Det var jo bare sanger av Demi Lovato og Cody Simpson. Da trenger jeg ikke pugge dem, jeg kan de jo. Hva skal jeg gjøre da? Jeg tok fram mobilen min og ringte Sandra. "Hei du, blir du med på shopping? Har mye å tenke på og du vet shopping hjelper..." sa jeg. "Ja, selfølgelig. Møter deg der om et kvarter?" svarte Sandra. "Ja, hade. Du er best," sa jeg og la på. Jeg tok tak i vesken min og gikk ned trappa. "Pappa? Mamma?" ropte jeg. Hvor er de? "De er på besøk hos tante Sofie," sa Kriss som satt på kjøkkenet. "Å... Kriiiiiiiiss?" sa jeg sukkersøtt. "Hva enn du vil jeg skal gjøre, NEI." sa han og tok enda en bit av baguetten. "Kan du være så være så være så snill kjøre meg til senteret?" spurte jeg med det berømte vær-så-snill-jeg-er-så-søt-nå-gjør-det-blikket mitt. "Greit, men da skal du kjøpe meg en brus. To hvis jeg skal hente deg," sa han og reiste seg opp. "To brus skal bli! LET'S GO!" ropte jeg og løp ut døra med Kriss i hælene.

*På senteret*

"Heisann. Hva er det du må tenke på? Har det skjedd noe?" spurte en bekymra Sandra. "Nei, det er bare pyse-Andrea som ikke tør å synge på konserten..." svarte jeg. "Det er ikke noe å tenke over. Du er kjempeflink, du må jo synge. Det går kjempefint!" sa hun helt i 100. "Er det bare jeg som ikke syns jeg ikke kan synge? Du oppfører deg som musikklæreren vår jo," sa jeg. "Ja. Du har en utrolig fin stemme. Bom basta. Nå skal vi finne noe du kan ha på deg på konserten!" sa Sandra.

Etter to lange timer med ekstrem shopping hadde jeg kjøpt meg mer enn noe å ha på meg på konserten for å si det sånn. Jeg hadde husket å kjøpe brus til Kriss som nå var på vei hit for å hente meg.


Hva syns dere om del 2? Noe jeg kan gjøre bedre? Det kommer kanskje en del til senere i dag :)

Started from the bottom, now we're here

Måtte bare dele dette bildet jeg fant på weheartit.com :) Started from the bottom, now we're here!

Det er der jeg får alle bildene fra også btw.

HAHAHAHA CODES

-Kaia :)

1 - Upside Down

 

Dette er da den første delen av Upside Down. Håper dere liker den, og husk å kommentere om dere har noen idéer, det gjør det mye enklere og bedre.


Jeg sto opp og gjorde meg klar til skolen som vanlig. Jeg ble ferdig og rakk å sjekke instagram, facebook osv. DING DONG. Jeg gikk og åpnet døra, og der sto Sandra. Jeg hilste på henne før jeg ropte "hade!" ut i stua hvor pappa mest sannsynlig satt og leste avisa i søvne. Jeg lukka døra og vi begynte å gå mot skolen.

Love this outfit

På veien snakket vi selfølgelig om Cody Simpson og Demi Lovato. Det er idolene våre, og det er på grunn av dem vi ble kjent. Vi snakka om de nye albumene dems og hvor mye vi har lyst til å møte dem eller dra på konsertene dems. Vi rakk å snakke om det vi pleide før vi var framme på skolen. Som vanlig sto barbiedokkene på rekke og rad i verdens korteste shorts og gjennomsiktige magetopper og ga oss stygge blikk. Jeg er så lei av Anna, Hanna og Savannah. Navnene dems rimer til og med, det er bare rart. Tro det eller ei, men jeg og Hanna var faktisk venner helt frem til åttende klasse. Det betyr at vi har vært fiender i to år nå. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd med ho, ho var jo kjempegrei før og vi var bestevenner, men nå har ho blitt en sånn typisk barbiedokke med ti kilo sminke og nesten ikke klær. Jaja, people change, memories don't.

*Siste time*

"Som dere sikkert vet, er det kun to dager til den årlige skolekonserten. Alle har lært seg å spille på et eller annet instrument, men vi trenger også sangere. For å finne nye talenter i klassen og for at de samme ikke skal synge hvert år, må alle melde seg på. Og vi begynner allerede nå. Vi starter alfabetisk etter fornavn, så... Andrea, bli med meg så skal jeg høre litt på sangstemmen din," sa musikklæreren vår og jeg satt i sjokk. Jeg nekter å synge. Jeg ble med likevel, fordi læreren så at jeg ble likblek, men ga meg et kom-igjen-du-har-ikke-noe-valg-blikk. "Så, Andrea... I år skal vi fremføre noen sanger av Demi Lovato, Miley Cyrus, Katy Perry, Rihanna, Cody Simpson, Justin Bieber osv. Hva om du synger litt av Fall av Justin Bieber?" sa læreren med enda et kom-igjen-du-har-ikke-noe-valg-blikk. Jeg sukka og begynte. "Let me tell you a story about a girl and a boy. He fell in love with his bestfrie-" sang jeg, men ble avbrutt. Var det så dårlig? "Andrea, hvorfor har du ikke fortalt meg at du har en utrolig vakker stemme? Du SKAL synge på konserten, ikke noe men," sa han. "Du tuller med meg nå? Jeg kan ikke synge," sa jeg. "Jo, det kan du. Vent litt," sa han og gikk. Jeg hørte at han fortalte resten av klassen at de kunne dra hjem. Hva er det han pønsker på nå? Skal han bruke resten av timen på å få meg til å synge? Han kom inn igjen. "Kan du gå inn i boksen?" spurte han. Jeg sukka og gikk inn i 

Untitled

"Kan du teksten til Heart Attack?" spurte han og jeg nikket. "Fint, da skrur jeg på den og så synger du til, okei?" Jeg nikket igjen. Jeg tok på meg headsettet og stelte meg foran mikrofonen og så starta sangen. Tenk om jeg ikke klarer de høye tonene? Det blir utrolig flaut.


//Heart Attack av Demi Lovato. For dere som ikke har hørt den før.//


Sorry for at den første delen var så kjedelig... Hva syns dere så langt?

Ny blogg!

Hei!

Jeg heter Kaia, og jeg tenkte jeg skulle lage en ny historieblogg siden den forrige ble hacka og sletta. Jeg skriver som oftest fan-fictions på 50-100 deler, spørs hvor mange idéer jeg har til historien. Akkurat nå tenkte jeg at jeg skulle begynne på en Cody Simpson historie for det var det jeg skulle på den forrige bloggen, men så ble den hacka. Det er bare å følge med videre for jeg begynner på historien nå, etter at jeg har publisert dette innlegget. Hvis dere har noen idéer eller tanker om hva jeg kan gjøre bedre, er det bare å kontakte meg på celebhistorier@live.no.

Den nye historien skal hete Upside Down fordi den handler om en jente, Andrea Johnsen, som får livet sitt snudd på hodet når hun møter Cody Simpson. Andrea er 13 år gammel i begynnelsen av historien og Cody har akkurat fylt 16. Andrea bor i Norge med foreldrene sine, Peter og Kristine, og storebroren sin, Kristoffer (Kriss), og en labrador som heter Lulu.

Klem meg :)

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » September 2013
hits